Siden 2015 har vi hatt gleden av å ha Tor Ivar Hagen i SKUDA. Nå har han fått fast ansettelse ved Trøndelag Teater og sluttet hos oss. Vi har bedt Tor Ivar fortelle om SKUDAs betydning, reflektere over sitt virke og kunsten og kunstnernes rolle i samfunnet.
Gratulerer så mye med fast ansettelse ved Trøndelag teater Tor Ivar!
Er dette en «dream come true» for deg?
- Da jeg vokste opp tenkte jeg lenge i tenårene at alle tog hadde gått for meg. Jeg var mye redd inni meg; i skapet; helt alene om min hemmelighet som var at jeg var homse - jeg var feminin og annerledes - og redd for å stikke meg ut i årene gjennom ungdomsskolen og videregående.
Så var det en lengsel - en drøm inne i meg - om at det måtte være noe mer ute i verden - og så førte en del tilfeldige lykketreff - og en forståelse inne i meg at om jeg skulle komme noen vei måtte jeg tørre å gjøre ting jeg syntes var skummelt - tørre å drite meg ut - tørre å øve masse - ta igjen tapt tid på et vis.
Så gikk veien via Romerike FHS og Bårdar - Main Kristoffersen og Barbro og flere på Romerike, samt Ole, Sasha, David, Monica, Richard og mange fler på Bårdar via audition for Runar Borge til Blanke Messingen i 2001; jeg sang I AM WHAT I AM - og Runar sa; UANSETT OM DU FÅR JOBB ELLER IKKE NÅ, SÅ VAR DETTE VELDIG VELDIG BRA.
Året etter i 2003 var jeg en av de heldige som fikk rolle i West Side Story på Riksteatret. Vi hadde det så moro! Og siden har det gått i ett fra stykkekontrakt til stykkekontrakt.
Drømmen har vært der hele veien, og drømmen lever jeg hver eneste dag; jeg er på ingen måte parkert selv om jeg har fått fast ansettelse ved Trøndelag Teater - men jeg kan bruke mer av plassen som ble tatt av uroen rundt; hva med neste jobb? Må jeg flytte igjen? Osv osv - nå er det mer plass til bare å arbeide og fortsette å lære mer - av andre, av tiden vi står i - The dream came true den dagen jeg satt første skoledag på Romerike i peisestua med 100 andre sangglade gærninger fra hele landet og gaula ut for full hals igjen - uten å være redd for at noen skulle "ta meg" for det - den dagen var en dream come true i august 2000 inni de gule husene ved Nordbytjernet på Jessheim.
Hva har tiden som frilanser lært deg?
- Den har lært meg at det er alltid noe nytt å lære - og den har fått meg til å sette pris på hvert eneste prosjekt - dette med å finne noe interessant i alt - og alle oppbrudd og avskjeder og på gjensyn har lært meg å sette pris på de gangene jeg har kunnet jobbe sammen med andre mennesker - for fellesskap er viktig på meg.
Være sin egen særegne personlighet med andre som er både like og annerledes enn meg - og det mangfoldet vi blir en enhet av - frilanslivet har lært meg å virkelig sette pris på tiden på jobb sammen med andre dyktige kolleger i alle mulige fagfelt som er teatret.
Hvem er du som kunstner? - Kan du beskrive kunstneren Tor Ivar Hagen?
Jeg er vel ganske folkelig i min annerledeshet - har blitt mer bevist mulighetene mine som en stemme for minoriteten jeg er en del av; skeiv, homse, dragqueen - i et lite glimt i tiden nå får vi lov til å vise kjærligheten vår - driften vår - men jeg er dessverre blitt så smertelig klar over hvor skjør denne tiden i historien er for oss - så jeg er blitt ei litt sånn sur gretten lettantennelig vaktbikkje som skal passe på homsene mine, dragqueensa mine, de skeive ungene i samfunnet vårt som fødes inn i et liv hvor alle tror og forventer at du er hetero. - og vil at de snart må få slippe den ensomheten, smerten og skammen jeg kjente på - som nesten tok knekken på meg i tenårene - jeg krever mer og mer av meg sjøl å kunne være en stemme for disse - mine brødre og søstre - for vi fortjener så mye mer. Jeg håper mitt kunstnerskap preges mer og mer av dette i årene som kommer - og at vi kan få majoriteten på vår side - for ting som har skjedd kan skje så brått nok en gang. Jeg har masse igjen å lære i faget mitt, og det er vel det som er kunstneren Tor Ivar; jeg vil lære mer...
Hvilke(n) produksjon(er) jobber du med for tiden?
- Nå spiller jeg Død Hoffdame 1 og Hr Bever i Narnia på Hovedscenen på kveldene, og så prøver vi til urpremiere på Elisabeth Matheson sitt stykke DRONTHEIM. Begge stykkene har rot i andre verdenskrig og ideologisk kamp mellom ondt og godt - mellom strigla vinter og frodig mangfold for å si det sånn. Narnia er britisk så det holder - med London og evakuerte barn som møter en parallell verden. Drontheim er basert på virkelige hendelser i Trondheim oktoberdagene i 1942 da Nazistene innførte unntakstilstand og drepte flere fremstående menn - høyt elska sådanne av befolkningen - uten lov og dom for å sette frykt i folk - grusomt. Og det kommer veldig nært på for en av sonofrene var vår kjære teatersjef Henry Gleditsch, som stiftet Trøndelag Teater i 1937. Han ble hentet og drept samme natt. Hovedrollene er to søstre som hjalp motstandsfolk - Johanna som lot kurerer sende beskjeder i lånekortlommene - hun var bibliotekar - og søsteren Thora som var XU agent. Disse gjorde en kjempejobb for motstanden mot Nazistene. Johanna ble oppdaget og døde i tysk konsentrasjonsleir mot slutten av krigen. To heltinner. Min rolle er nå antagonisten fylkesfører Henrik Rogstad som skrev sonofferlisten - dedikert NS fyr - grim og grusom. Det er spennende og veldig utfordrende arbeid. Vi har premiere 31. januar.
Du ble ansatt i Skuespiller- og danseralliansen i 2015 og nå har du nettopp sluttet pga ansettelsen ved Trøndelag Teater.
Hva betyr SKUDA inn i din frilanskarriere og ditt kunstnerskap?
- Skuda har betydd enormt mye - tilhørighet - yrkesstolthet og troen på meg sjøl i yrket mitt. Møtene med kolleger - dansere og skuespillere - har vært gøy, støtte, trøst, innsikt i forskjellige måter å tenke teater og fag og fellesskap på, og jeg synes samtalene med Tone vår kjære leder har vært enormt viktige for meg. Mentoringåret var veldig lærerikt for meg som mentor; har blitt litt klokere av det tror jeg. Og flere kurs - muligheten til dette i perioder jeg ikke har vært i permisjon. Skuda er viktig for teaternorge!
Du er også Torill Tombola. Hvem er hun?
- Torill Tombola er min dragkarakter - hun ble til i desember 2005 da jeg debuterte i drag. Torill er nok en kombinasjon av noen av tantene mine og mamma, og meg sjøl, og hun prøver å spre glede og kunnskap - særlig om skeiv historie og skeive liv. I det siste bruker hun mer og mer av humoren og sangen til å lure inn påminnelser om hva vi har; demokrati, frihet, likeverd - minner oss på hva vi har så det ikke skal bli like lett å miste det - vi må være våkne nå! Vi har en viktig jobb å gjøre hver eneste dag! Stå på!
I høst har du hatt en stor rolle i TV-dramaet Milliardærøya. Hvordan var det å jobbe med TV?
- Jeg hadde helt ærlig ikke tenkt den retningen før jeg blei invitert til å sende en selftape på ordføreren i Brima - og den likte de og ville jeg skulle sende for en større rolle gjennomgående - gjorde så og fikk da Eigil Hansen - ektemannen til arving Trine Meyer...det var en super erfaring! Kan ikke få rost Rubicon-teamet nok! Anne Bjørnstad; genial og gæærn morsom - Marit Moum Aune; ambisiøs, enorm trygghet og ro og ser alle - tar rommet - dritgøy rett og slett. Var superspent på resultatet; vi fikk jo ikke se noe vi heller før alt blei sluppet 12. september - og jeg må si jeg syns jeg klarte meg bra. Nå kan jeg godt tenke meg å jobbe mer med film eller tv altså.
Hva er de viktigste personlige ressursene du må hente frem i deg selv i ditt arbeid som utøvende/skapende kunstner?
- Nysgjerrighet. Lytte. Rette fokus utover og være i ryggen min. Stole på kroppen min og hva den forteller meg. Igjen; Lytte. Vente. Gi plass til andre. Vente. Lytte. Jobbe. Ha det gøy. Kose meg mer. Haha...
Hvilken betydning har ditt kunstneriske virke for deg som person, og for samfunnet rundt deg?
- Jeg har lært et yrke - et fag - og jeg har mer å lære - og det betyr masse for meg at jeg har en jobb hvor jeg hele tiden kan lære noe nytt.
Og så syns jeg at vi har noen av de viktigste jobbene som finnes, vi som skaper historier og kunst som skal oppleves i fellesskap i samme rom; alle tiltak og jobber som får folk til å samles er noe av det viktigste vi gjør, og dette med å bygge empati for alt vi ikke forstår; jeg vet at det betyr enormt mye for samfunnet - selv om ikke alltid hele samfunnet vet det selv så vet vi det. Emosjonelle erfaringer i fellesskap - noe som sier noe om oss menneskene i vår reise gjennom universet; store ord; være seg lurvete dragshow på en svett klubbkjeller eller gigaverk på en hovedscene med pling plong regi fra de beste i utlandet, haha - de øyeblikkene der i møte med publikum; helse, sjel, hjerte, drøm...betyr enormt mye for meg og for alle...
Hvilke ønsker har du for kunst- og kulturlivet framover?
- Vi må være flinke til å støtte hverandre; såkalt dyrtid har begynt å sette spor allerede og enkelte politikere dytter oss foran bussen for vi er synlige - og lette å kalle pynt - å vi har det jo så moro - vi er jo så heldige som får drive med hobbyen vår - osv -
Vi må fortsette å være stolte av fagene vi har lært oss, og minne på folk at grunnstrukturene i kulturnorge er et felles ansvar - likesom skole og helse f.eks; vi må dele kunnskapen vår så alle velgere forstår hvor fort vi kan bli borte hvis alt skal styres etter tilbud/etterspørsel for eksempel.
Kunst er mennesker og fag og kulturskoler og alt det som putrer i det skjulte før det er klart til å vises fram; dette må vi verne om - og samtidig må vi ha fagene på universitet og skoler, vi må ha teatrene og frie feltet som kan lage fantastiske ting ingen hadde drømt om - vi må støtte opp om støtte til kunstnere som tør å lage verk utenfor boksen - vi kan ikke miste noe - vi må vekk fra tv-konkurranser der en kan stemmes ut;
Vi skal gi undring og trøst og håp i verden som nå rives hit og dit i kriger som vi ikke klarer å stoppe. Vi har masse å gjøre alle sammen! Stå på! Vi skal fortsette! Skeive skrullete gærne gode oss alle sammen! Hurra for at vi er her! Takk kjære Skuda for følget. Elsker dere!!!!!!
Foto forsiden: Endre Forbord
Foto: GT Nergaard - fra musikalen Chicago Trøndelag teater (2009) hvor Tor Ivar Hagen spilte Evening Star-journalisten Mary Sunshin
