Siden 2016 har Magnus Myhr vært ansatt i SKUDA. 28.11.2024 mottok Magnus Myhr prisen årets (d)jerveste da Norsk Scenekunstbruk delte ut Gulljerven-prisene. Vi har tatt en prat med Magnus om hva en slik pris betyr og hva han jobber med akkurat nå.
I juryens begrunnelse står det:
Til prisen for årets (d)jerveste har juryen landet på noen som har vært uredd og engasjert, og som har utfordret etablerte normer i teaterbransjen. Som har bidratt til en bredere diskusjon om hva det betyr å fortelle andres historier på scenen – og på hvilke premisser dette skjer. Til tross for at han sto alene i møte med sterke medieangrep, har vinneren fortsatt å heve stemmen for en mer reflektert og åpen kunstnerisk samtale rundt representasjon og regi.
Den modige tilnærming til et betent tema har satt i gang en viktig diskusjon. Gjennom sitt arbeid har vinneren ikke bare utfordret eksisterende strukturer og institusjoner, men også risikert mye for å skape rom for endring i scenekunstfeltet. Det er nettopp disse handlingene som gjør at han fortjener prisen som årets djerveste – en pris for å ha talt kunstens sak på en måte som kan løfte feltet fremover.
Foto: Lars Opstad
Gratulerer så mye med pris som årets (d)jerveste da Gulljerven-prisene ble utdelt 28.11.2024!
- Tusen takk, det er store ord, jeg er veldig beæret og glad for at juryen valgte å løfte frem min innsats. Det var rett og slett veldig rørende.
Hvilke erfaringer har du gjort deg etter at kronikken din i Klassekampen 18.09.24 skapte debatt som ble kjørt i mange ulike medier?
-Jeg må først beskrive situasjonen litt, jeg hadde ingen aning om at kronikken om ARVEN ville trigge så mange medier, ei heller at det ville bli så omfattende og vanskelig å stå i. Kronikken i seg selv var ganske åpen og ytret bare tanken om at dette var en tapt sjanse for Nationaltheatret, men så grep en journalist i Aftenposten på kulturkrigsstien tak i saken og før jeg visste ordet av det var jeg på Dagsnytt 18 og debatterte med teatersjefen, og det ble like fort laget masse saker, særlig i Subjekt, med feilaktige overskrifter som «Krever skeiv regissør» og «Vil kansellere teaterforestilling», og kommentarfeltene, med alt sitt hat og uvennlighet vokste. Mange valgte også å skrive direkte til meg, og det ble ganske ubehagelig. Så i dag tenker jeg, at selv om det er blitt lettere å kommunisere i verden, så har vi ikke blitt no flinkere til det. Vi har blitt ensidige, og har vondt for å se ting fra flere sider, det blir fort skyttergraver. De som har store privilegier, med frihet til å gå i fred på gata, har vanskeligere for å dele på friheten. Kort sagt så har minoriteter, som f.eks skeive og transfolk, på nytt blitt mistenkeliggjort, for å gjøre verden trangere for majoriteten å leve i, men sannheten er jo at vi ekspanderer rommet for hva det er å være menneske.
Ville du gjort det samme igjen?
-Med disse erfaringene på innerlomma så er det dessverre noe jeg ville tenkt meg om en ekstra gang før jeg hadde gjort igjen. Alle snakker om ytringsfrihet for tiden, viktigheten av den, men dessverre så er den blitt smalere for mange av oss, den kommer med en for høy pris. Og det bør vi merke oss, alle sammen.
Hvem er du som kunstner? Beskriv kunstneren Magnus Myhr
-Jeg er utdannet dansekunstner fra KHiO i 2007, men har jobbet like mye med teater i løpet av årene, både som skuespiller og koreograf. Men dansen er liksom grunnlaget mitt, og jeg lager også egne forestillinger hvor kroppen er det bærende elementet. Jeg er opptatt av sanselighet, og drømmer om å lage noe som får publikum i en slags transe, en eufori, forbi tid og rom. Viktig å ha høye mål tenker jeg. Ellers så er jo skeivhet, queerness, viktig for meg, og påvirker hvordan jeg arbeider og komponerer.
Hva og hvem jobber du med akkurat nå?
Akkurat nå forbereder jeg min første regi-oppgave, også jobber jeg med en ny soloforestilling hvor jeg skal lokke, slåttetralle, kauke og dykke ned i det skeive undertrykte raseriet. Denne forestillingen trengs nå kjenner jeg, om ikke annet enn for meg selv. Jeg er mye sint for tiden.
Hva er de viktigste personlige ressursene du må hente frem i deg selv i ditt arbeid som utøvende/skapende kunstner?
-Tålmodighet og kjærlighet til meg selv, det er fort gjort å bli veldig hard mot seg selv når man arbeider. Jeg, som så mange andre her i SKUDA, vil så mye, og det er en gave, så lenge man også kan tilgi seg selv om det ikke blir akkurat sånn som man vil.
Foto: Alette Schei Rørvik
Hva betyr ansettelsen i SKUDA inn i din frilanskarriere og ditt kunstnerskap?
-Den har betydd en stor trygghet, en mulighet til å kunne tenke fremover og virkelig dykke inn i kunstneriske prosesser, og vite at man har et slags sikkerhetsnett. En mulighet til å ta seg helt ut!
Hvilke ringvirkninger tenker du kommer ut i samfunnet av SKUDAs virksomhet?
-Gode, trygge utøvere som oppsøker kriker og kroker av samfunnet vårt med kunst er jo ringvirkningene! Vi i SKUDA utfordrer, gleder og forvirrer vårt publikum, det er en gave de av og til ikke selv skjønner at de får. Men jeg tror hardnakket på at det er viktig. Vi er jo på skolene, i de offentlige rommene, på scenene - og vi virker. Jeg tror vi gir mye tilbake i form av opplevelsene som kan trigge diskusjoner, nye oppdagelser, terapi eller rett og slett bare glede.
Hvilke ønsker har du for kunst- og kulturlivet framover?
-Jeg ønsker meg en sterk offentlig støtte og modig satsing på kunst og kultur, og kulturarbeideren - særlig nå i nedgangstider. Vi kan brukes til så mangt; til integreringen, til trøst, til diskusjonen, til de unge og gamle og til hverdags og fest. Vi kan gjøre, og gjør, en forskjell inn til meningsfulle liv for alle - om vi får lov.
Foto: Eilif Fjeld fra forestillingen DO-RE-ME-TOO-SA-LO-LI-TA av Kristinsdottir Willyson
