For andre år på rad foreslår regjeringen en finansiering av Skuespiller- og danseralliansen som vil redusere virksomheten, med forslaget for 2027 kan minst 20 skuespillere og dansere miste jobben. Samtidig har kulturministeren satt spørsmålstegn ved selve alliansemodellen. Reaksjonene fra bransjen, politikere og medier har ikke latt vente på seg – og saken er fortsatt langt fra avgjort.
Først; hva skjedde i fjor?
Da regjeringen la frem statsbudsjettet for 2026, kom det svært overraskende et forslag om å kutte tilskuddet til SKUDA med 3,85 millioner kroner – mer enn 12 prosent av bevilgningen. Med lønns- og prisvekst var den reelle svekkelsen enda større.
Det utløste en omfattende mobilisering. SKUDA deltok i høring på Stortinget, hadde møter og kontakt med partiene og løftet saken i media. Nær 90 støtteerklæringer fra hele bredden av scenekunstfeltet ble samlet og overlevert til politikerne. Seks av ni partier la senere inn reversering eller økning av tilskuddet i sine alternative statsbudsjett.
I de avsluttende budsjettforhandlingene fikk SKUDA fem millioner kroner ekstra å benytte i 2026. Dermed ble kuttet i praksis reversert – men allerede da var det klart at finansieringen for 2027 fortsatt var usikker.
Så kom statsbudsjettet for 2027
7. oktober kom regjeringens nye forslag: 29,3 millioner kroner til SKUDA i 2027. Regjeringens forslag ligger om lag 5,5 millioner kroner under det nivået SKUDA trenger for å videreføre dagens kunstnerstab.
Dersom forslaget blir stående, må virksomheten reduseres. Etter SKUDAs beregninger kan minst 20 høyt kvalifiserte skuespillere og dansere miste jobben.
I pressemeldingen samme dag var daglig leder Tone Øvrebø Johannessen tydelig:
– Kunst og kultur i verdensklasse er avgjørende for Norge som nasjon, og da må vi investere i menneskene som skaper den. Vi er svært skuffet over at regjeringen foreslår å videreføre kuttet fra 2026 i en av de mest treffsikre løsningene vi har for at ledende scenekunstnere skal kunne utvikle seg og bli værende i yrket i Norge.
SKUDA er i dag nasjonal arbeidsgiver for rundt 100 profesjonelle skuespillere og dansere. Kunstnerne arbeider ved teatre, kompanier og i film- og TV-produksjoner over hele landet. Når de har arbeid hos andre arbeidsgivere, har de permisjon uten lønn fra SKUDA.
Det er nettopp dette som er kjernen i modellen: Et prosjektbasert arbeidsmarked kan kombineres med et helårs arbeidsliv. Arbeidsgiverne får fleksibiliteten de trenger, samtidig som kunstnerne får kontinuitet til å trene, utvikle seg og opprettholde kompetansen gjennom et langt yrkesliv. Og til slutt er det publikum som møter resultatet.
Regjeringen vil ikke prioritere alliansemodellen
Dagen etter budsjettfremleggelsen fikk saken en ny dimensjon. I et intervju med Kontekst ble kulturminister Lubna Jaffery spurt direkte om regjeringens syn på alliansemodellen. Svaret var tydelig:
– Alliansemodellen er […] i seg selv ikke noe vi ønsker å prioritere.
Senere i intervjuet sier hun:
– Vi er ikke nødvendigvis veldig begeistret for den.
Dermed handler diskusjonen ikke lenger bare om én budsjettpost eller noen millioner kroner. Den reiser et mer grunnleggende spørsmål om hvilken plass regjeringen mener alliansemodellen skal ha i norsk kunst- og arbeidslivspolitikk.
Hva er det som har endret seg?
Tone Øvrebø Johannessen reagerer på kulturministerens uttalelser og mener regjeringen må forklare hva som har endret seg siden SKUDA ble etablert.
– Vi kan ikke se at situasjonen for utøvende kunstnere eller arbeidsgivere generelt er forbedret siden 2012. Det har blitt færre faste ansettelser ved teatrene. Det frie feltets produksjonsperioder har blitt enda kortere og mer oppstykkede enn før.
Det som derimot har endret seg positivt, mener hun, er at flere skuespillere og dansere har fått et kontinuerlig arbeidsliv gjennom ansettelsen i SKUDA. For skuespillere er utviklingen i arbeidsmarkedet tydelig: blant medlemmene i Norsk Skuespillerforbund har andelen frilansere økt fra 34 prosent i 1993 til 95 prosent i 2025. Samtidig finnes det få faste kunstneriske stillinger ved teatrene.
Når arbeidsplasser forsvinner i et allerede svært prosjektbasert arbeidsmarked, blir det enda vanskeligere å bygge et langsiktig yrkesliv som skuespiller eller danser.
Støtte fra flere hold
Etter budsjettfremleggelsen har flere aktører løftet saken. Creo ber om minst 34,8 millioner kroner for å opprettholde dagens nivå og unngå oppsigelser.
Koreograf og kunstnerisk leder Guro Nagelhus Schia har pekt på behovet for kontinuitet i et dansefelt med svært få faste arbeidsplasser, mens politiker Siren Jensen (MDG) har løftet spørsmålet om hva et rekordstort kulturbudsjett faktisk brukes til.
Saken er også omtalt i blant annet Samtiden, Dagsavisen og Kontekst.
Hva skjer videre?
Statsbudsjettet er foreløpig regjeringens forslag. Det skal nå behandles i Stortinget, og bevilgningen til SKUDA kan fortsatt bli endret.
Norge trenger mer kunstnerisk toppkompetanse – ikke mindre, sier Tone Øvrebø Johannessen
Last ned faktaark om SKUDA her
